Skriveopplæring

Repetisjon av bokstavene

  • Bokstavhus til tavlaBokstavhus til tavla: Skriv liten og stor bokstav i bokstavhus på tavla. Lamineres.
    (Kristine Solheim)
  • Ark til å skrive på:
    Bokstavhus – ark med bokstavhus i tre ulike størrelser (Jeanette Åby)
    Bokstavhus med tak
    Linjerte ark med stor linjeavstand
    Linjerte ark med mindre linjeavstand
  • Skriv i bokstavhus: På worksheetsworks.com kan du lage arbeidsark med stavskrift. Enkelt og gratis!
  • Se programserien om bokstavene i alfabetet vårt på NRK Lesekorpset. Hver episode varer ca. 13 min.
    Fint innslag i spisepausen?
  • Lytt ut lyder: Førstelydsøving med store og små bokstaver – mal (Kristine Solheim)
  • Skriveoppgave: Skriv så mange ord du kan som har ukas bokstavlyd i seg.
    Denne oppgaven kan gis både individuelt og gruppevis.
  • De 100 vanligste ordene: Liste over de 100 vanligste ordene i språket vårt.
  • Lek: Lag en lapp for hver av de store bokstavene og en lapp for hver av de små bokstavene. Del ut en lapp til hver elev. Sett på musikk, og la elevene få gå rundt i rommet og bytte lapper mens musikken spiller. Med en gang musikken stopper, skal elevene finne ut hvem som har den samme bokstaven som de selv har. For å gjøre det litt vanskeligere kan dere bestemme dere på forhånd for at det ikke er lov til å kommunisere med ord.
  • Bokstavstafett: Legg bokstaver på gulvet. Bokstavene skal ligge seks ulike steder i klasserommet. Elevene kaster med en terning. Dersom de får tallet 5, løper de til tallet 5 og henter en bokstav. Når alle bokstavene har blitt hentet skal elevene lage flest mulig ord av bokstavene.

Du finner mer om hvordan man kan jobbe med bokstavinnlæring på siden Introduksjon av ny bokstav .

Ukas øveord – ord til vegg

Å stave ord

  • Spill på Ipad:
    bokstav og lyd_Gøril

    Foto: Gøril Mortensen Engstad

    Ordlek XL (koster 21 kr)
    Skoleskrift
    Ordstress
    Hangman

  • Ordduell:
    Del ut en mengde lapper og la elevene sette sammen flest mulig ord.
    Elevene kan enten «puzzle» ordene eller skrive liste over ord i skriveboka. Kan også gå på tid.
  • Lag hemmelige ord:
    Mine hemmelige ord
  • Diktat
    1. klasse: Diktat og Retting av diktat
  • Oppgave:
    Skriv så mange ord du kan som har ukas bokstavlyd i seg! (Denne oppgaven passer fint både individuelt og gruppevis).
    Skriv alle ordene du kan ved å bruke bokstavlydene du har lært!
  • Leker:
    Hangman
  • Klapp stavelser
  • Hvilke bokstaver mangler?
    Skriv ord de skal kunne opp på tavla og erstatt noen av lydene i ordet med streker. Deretter la elevene en og en bestemme seg for et ord som de kan teste ut de andre i gruppa på.
  • Bokstavkort:
    Lag ord av lyder de har lært med bokstavkort, skriv deretter ordet på tavlene. Alle på gruppa skriver hverandres ord. Les igjennom alle ordene sammen til slutt. En annen variant er å la elevene l
    age ord med lyder de har lært ved hjelp av bokstavkort en og en, for så å gå fram på tavla og skrive ordet. Hvor mange ord klarer hver gruppe å finne?
  • Skriv til bilder:
    Del ut et fargeleggingsark til hver elev. Det er viktig at det er bilde av flere ting på arket. La elevene fargelegge bildet. Deretter skal de skrive en liste over så mye som mulig av det de ser på bildet.

Rimord

Høyfrekvente ikke-lydrette ord («trollord»)

JEG, MEG, DEG, SEG, OG, DE, DET, ER, HER, DER, HV-ORD, O SOM Å-LYD

  • Læringsstøtte til vegg: Figurbilde av troll
  • Jeg, meg, deg, seg:
    * Skriveoppgave jeg. Elevene skriver om seg selv og tegner til. Arkene samles i et hefte som seinere brukes på lesestasjon. Elevene kan også få lage sin egen Jeg-bok, men her er linjeavstanden mindre.
    * Læringsstøtte til vegg: Snakkeboble til trollet_jeg-meg-deg-seg
    * Forming: Fargeleggingsoppgave.
    * Skriv ordene med plastelina.
    * Skriv setninger der dere bruker ordene.
    * Lag en plakat til å henge opp i klasserommet.
  • De, det, dere, der, den:
    * Læringsstøtte til vegg: Snakkeboble til trollet_de-det-og
    * Diskuter likheter og forskjeller mellom ordene.
    * Lag et hefte der elevene får skrive ordene i bokstavhus. Skriv hvert av ordene to ganger, slik at elevene får øving i å skrive ordene med både små og store bokstaver. På siste side i heftet skrev jeg en historie med bilder til fra klasseturen vi var på. Ordene de skal lære stod uthevet med fet skrift i teksten. Gå rundt og la elevene lese. Oppsummer timen med å la elevene lukke øynene. Gå igjennom ord for ord, og sjekk hvem som klarer å stave ordet. (1. klasse)
  • Hvem, hva, hvor, hvorfor, hvordan, hvilkenSPØRREORD_74 KB
    *
    Læringsstøtte til vegg: Hval_hvem-hva-hvor .
    Flere snakkebobler til hvalen: hvilken-hvilket-hvilke, hvordan-hvorfor
    Spørre-regle av André Bjerke
    *
    Oppgavehefte: Oppgavehefte – Hvem hva hvor
    * Oppgave til ABC-stasjon – Hvem hva hvor
    Spørreordene – spill: Elevene spiller sammen i grupper på 4-5. La alle kortene ligge på bordet med bildesiden ned. Trekk et kort og still spørsmålet til gruppa. De som vet svaret rekker opp hånda.
    * Bruk bøker fra andre fag. Se på bildene og skriv spørsmål til det dere ser. Eks: Dyra i skogen. Dette er også en god måte å repetere tema i andre fag på.
    * Oppgaver på nett: NRK Nettskole

Høyfrekvente, lydrette ord

Sammensatte ord

  • Sammensatte ord_lukket_dårlig kvalitetSammensatte ord skal skrives som ett ord.
    Det er det andre ordet som er meningsbærende.

    Det er bare adjektiv som kan stå foran og til et annet ord uten å bli skrevet sammen med det i ett ord.
    I alle andre tilfeller skal ordene skrives sammen.

    Tallord under hundre skal skrives som ett ord.
    Det heter førtini, men fem tusen og førtini.
  • Eksempler: bokhylle, revehi, dopapir, etternavn, fiskebåt, fiskekake, fjelltur, flybillett, fotballsko, fremtid, grillspyd, grønnsak, hverdag, hvitveis, håndkrem, julegave, juletre, julenisse, klapperslange, klassetur, knekkebrød, kokebok, kongekrabbe, kortstokk, kosebamse, landskap, lesekonkurranse, luksushotell, motorvei, planteeter, reklamepause,
    Læringsstøtte til vegg_Sammensatte ord_åpent_dårlig kvalitetregnehistorie, regnvær, sandkasse, sjørøver, sjørøverskute, sjokoladekake, skiløper, skolegård, skrekkfilm, skrivebok, sommerferie, sommerkjole, sovepose, sparegris, spisebord, støvsuger, sugerør, tannlege, trollord, tyggegummi, tørkepapir, underbukse, vannkopper, vannmelon, vaskemaskin, reisebrev
  • Læringsstøtte (til skap):
     Sammensatte ord_læringsstøtte
  • Powerpointer:
    Sammensatte ord_- PP1
  • Ordjakt:
    BØKER: Se etter sammensatte ord i bøker. La hver av elevene skrive en liste over alle ordene de finner.
  • Formingsoppgaver:
    Jeg tegner sammensatte ord – tegneoppgave
    Let etter sammensatte ord i aviser og ukeblad. Klipp ut og lim på en felles plakat!
  • Til avskrift på pc/ipad-stasjon: Sammensatte ord_avskrift
  • Facebook: Bilder i kampen mot særskrivingsfeil – gruppe opprettet av André Ulveseter.
  • Lag sammensatte ord: Del ut en mengde lapper og la elevene sette sammen flest mulig ord. Elevene skriver ei liste over ordene de finner i skriveboka.
  • Lek: Alle elevene sitter i en ring. Læreren sier et sammensatt ord, som f.eks. «fjelltur». Deretter skal den som sitter ved siden av si et ord som begynner på den siste stavelsen i det ordet læreren sa, f.eks. «tursko». Nestemann fortsetter ordrekka og sier f.eks: «skotøy». Dersom man ikke klarer å si et nytt ord innen læreren har telt til ti, er man ute av leken.
  • Oppgaver på internett: Norsk nettskole

Vokaler og konsonanter

  • Læringsstøtte til vegg_Vokalregle_Lav kvalitetNorsk har flere vokaler enn de fleste språk, og det er særlig det at norsk har mange vokaler som uttales langt framme i munnen og med rundede lepper (y, u og ø), som kan by på problemer. Særlig er den fremre u-lyden lite utbredt globalt sett. Tysk og dansk har for eksempel ikke den fremre u-en, og engelsk har verken y-lyden eller ø-lyden. Andre språk som for eksempel bosnisk-serbisk-kroatisk og urdu har ingen av de nevnte lydene. Y kan også forveksles med i. Både i og y uttales langt fremme i munnen. Den eneste forskjellen på lydene er at i uttales med stramme, urunda lepper, mens y uttales med runda lepper.
  • Det kan ofte være vanskelig for minoritetselever å høre at det er forskjell mellom i og y, eller y og u på norsk. Når lydene er betydningsskillende, kan det oppstå misforståelser. (F.eks: «Jeg har aldri gått på sky».) U-lyden kan også ha en tendens til å nærme seg o-lyden hos mange som ikke har norsk som morsmål. Dersom eleven ikke hører lyden eller ikke uttaler den riktig, er det selvfølgelig vanskelig å gjengi lyden riktig i skrift. Det er mange minimale par der fonemene u og o er betydningsskillende, som for eksempel du/do, bur/bord og sture/store. Det kan derfor være et poeng å fokusere på de minimale parene når man øver på uttale med minoritetselever.
  • Et annet trekk ved det norske vokalsystemet som kan være problematisk, er at kort og lang vokal kan være betydningsskillende, som for eksempel i hat/hatt og skule/skulle. Slik er det ikke i for eksempel fransk, spansk, urdu, russisk og vietnamesisk, for å nevne noen språk. I norsk skriftspråk markerer vi kort vokal med dobbel konsonant. Dette vil derfor kunne føre til problemer for så vel nyebegynnerskrivere som skrivere med norsk som andrespråk.
  • Læringsstøtte til vegg: Vokaler_læringsstøtte til vegg .
  • Internett: norsk123.cappelendamm.no
  • Regle: Vokalregle
  • Avskrift (PC/Ipad): Ord med markerte vokaler_avskrift
  • Sang: Tre små kinesere – Velg en vokal og fyll ut!
  • FargeleggingsoppgaveVokalene våre_formingsoppgave. Pynt og dekorer bokstavene i mange fine farger og mønster.
  • Spill: Lytte ut lyder med bokstavene som er vokaler (spillbrett fra 1. klasse)
  • Video på youtube:

Diftonger

  • En diftong eller tvelyd er to vokaler som kommer etter hverandre i samme stavelse.
    Norske eksempler på diftonger er au, ai, øy, ei, oi. Merk at diftonger må uttales i samme stavelse.  I ordet «stein» er ei en diftong, men ikke i «protein».
    Hver av bokstavene i en diftong blir gjerne uttalt annerledes når de samme bokstavene blir uttalt hver for seg. I bokmålsnær uttale, blir for eksempel e – en til «æ» i ei-diftongen.
    I tillegg til de typiske skrivemåtene for diftonger, har norsk skriftspråk også eksempler på at vokal med etterfølgende konsonant blir uttalt som diftong – for eksempel lyden -eg i ordet jeg som i bokmålsnær uttale ofte høre ut som ei (jei), eller lyden -edj i ordet tredje som i en del dialekter uttales ei.
  • Læringsstøtte til vegg_DiftongerLæringsstøtte til vegg:
    Ord med diftonger_læringsstøtte
    Diftong-tantene: Last ned fra siden til Refstad skole .
  • Eksempler på ord med diftong:
    –> AU :
    au, mjau, sau, saus, tau, gaupe, staur, haug, maur, flau, dinosaur, staut, graut, knaus, raute
    –> ØY: øy, øye, støy, høy, tøy, gøy, røyk, fløyte, bøye, Tøyen, skøyte, sprøyte, sløyfe, søyle, fornøyd, fortøye, løype, søyle, røyskatt, køye, eføy, syltetøy
    –> AI: hai, kai, pai, vaie, mai, mais, leilighet, thai, svaie, haike, masai
    –> EI: hei, nei, stein, bein, heis, peis, seil, feil, feier, feire, reir, geit, rein, sleip, skeiv, treig, sveise, speil, steike, fleipe, gjeipe, greiner, greier, bleie, bleik, Sveits, pleie, reim, peil, meis, teiteie, veie, seig, feit, beis, keiser, leire, neie
    –> OI: joik, troika, koie
  • Oppgavehefte til diktatordene:
    Oppgavehefte til diktatordene sau, fløyte, joik, hai, seil: Ukas ord_diftonger
    Oppgavehefte til diktatordene Diktatord_nei-reir-grein-rein-fleip-feier
  • Ordjakt:
    BØKER: Se etter ord med diftonger i bøker. La hver av elevene finne en liste over alle ordene de finner. Oppgave: Lytte ut lyder – diftonger
    AVISER OG UKEBLAD: Let etter ord med diftonger i aviser og ukeblad. Klipp ut og lim ordene på en felles plakat!
  • Les ord med diftonger: På lesetrim på Sandefjordportalen,  http://portal.sandefjordskolen.no , kan dere øve på å lese ord med diftonger. Her kan du selv velge innstillinger som lesetempo m.m.
  • Oppgaver på internett:
    Kaleido – diftonger
    Norsk nettskole
    Ordtrener.com
  • Video på youtube fra Sirkus Salaby:

Enkel og dobbel konsonant

  • Forklaring: Dra-ord og sprett-ord, lang og kort vokal.
  • Eksempler: alle, bakke, ball, banne, bekk, bille, bjeffe, briller, damm, dobbel, drikke, fille, finn, forfatter, gjennom, glass, grønn, gull, gutt, hake, hette, hikke, hull, hylle, ikke, jogge, kakerlakk, kasse, kjøkken, kopp, klokke, knopp, kropp, lakk, lekke, legge, ligge, lukke, mamma, mann, masse, musikk, opp, papp, pappa, penn, purre, rekke, samme, sekk, skolisser, slutt, sopp, spisse, suppe, svømme, sykkel, takk, telle, tigger, tjukk, topp, tygge, tyggis, tynn, vann, vegg, venn, osv.
  • Navn:
    Hvem i klassen har dobbeltkonsonant i navnet sitt?
  • Lytt ut:
    Øv på å lytte ut hvilke ord som har enkel konsonant og hvilke ord som har dobbel konsonant. Klapp stavelser.
    Oppgave: Dette ser jeg i klasserommet mitt_enkel og dobbel konsonant
  • Tenk og skriv:
    Læreren sier oppgavene muntlig, elevene skriver i skrivebøkene sine. La elevene lese opp hvilke ord de har funnet underveis.
    —>  Det er morgen. Du står ferdig påkledd, klar til å gå på skolen. Se for deg skoleveien din. Hva ser du på veien som har dobbel konsonant i seg? Skriv alle ordene du kommer på. Tid: 5-6 min.
    —>  Skoledagen er ferdig og du skal hjem igjen. Se for deg skoleveien din. Hva ser du på veien som har enkel konsonant i seg? Skriv alle ordene du kommer på. Tid: 5-6 min.
  • Let etter eksempler: 
    —>  Gå på jakt etter ord med dobbelkonsonant i bøker.
    Ta gjerne utgangspunkt i leseboka (ukas leselekse), og fortsett med lærebøker i andre fag, osv. Lag ei liste i skriveboka. Det kan også være spennende å ta med skrivebøkene på biblioteket for å lete etter eksempler på ord der.
    —> Gå på jakt etter ord med dobbeltkonsonant i aviser og reklamer.
    Klipp ut og lag en felles plakat. La noen av elevene få vise plakaten og lese ordene de fant til de andre klassene på trinnet.
  • Dobbel konsonantMinimale par:
    bake – bakke, biler – biller, blek – blekk, damer – dammer, gul – gull, hake – hakke, klase – klasse, kloke – klokke, lese – lesse, luke – lukke, man – mann, mase – masse, reke – rekke, spiker – spikker, spise – spisse, tak – takk, tiger – tigger, osv.
    Oversikt over minimale par:
    Dobbel konsonant, ordpar (Kjell Roll Elgsaas)
    Oppgaver:
    Dobbel eller enkel konsonant_Fyll inn riktig ord
    Dobbeltkonsonant_formingsoppgave_tegn ordene
    Spill:
    Dobbeltkonsonant_minimale par_stavespill
  • Oppgaver på internett:
    Kaleido – enkel og dobbel konsonant
    Ord for alt 3-4_Cappelen Damm
    Ordtrener.com
    Salto 2 øverom
    netteleven.no – samleside med oversikt oversikt over interaktive oppgaver, regelsider, oppgaver til utskrift, osv. 
  • Spill:
    Løko – enkel eller dobbel konsonant 1 (Inger Ramsfjell)
    Løko – enkel eller dobbel konsonant 2
    Løko – enkel eller dobbel konsonant 3
    Løko – enkel eller dobbel konsonant 4
  • Oppsummering – fluesmekke:
    Skrives ordet med dobbeltkonsonant?
    Skriv «ja» og «nei» på tavla. Del klassen opp i to lag, og la hvert lag få en fluesmekke. Les opp ord med lang og kort vokal. Når du leser opp er det første mann til å finne ut om ordet har dobbeltkonsonant eller ikke.

Synonymer

  • Læringsstøtte til vegg:
    Synonyme ord_læringsstøtte til vegg
  • Memory:
    Synonymer_Memory
  • Starter:
    Bruk ordkortene fra memory-spillet Synonymer_Memory.
    Del ut et kort til hver elev. La elevene få gå rundt i klasserommet og finne ut hvem som har ordet som betyr nesten det samme som ordet som står på ens eget kort.
    De har ikke lov til å snakke. Når de finner ut hvem som har det synonyme ordet, setter de seg sammen et sted i klasserommet som man avtaler på forhånd.
  • Oppgave:
    Jeg finner synonyme ord_arbeidsarkSkjermbilde_synonyme ord_oppgave
    Print ut ordkortene fra memory-spillet Synonymer_Memory.
    Velg selv hvilke av de synonyme ordene du vil bruke, du trenger ikke bruke alle! Klipp ut og laminer de ordene du skal bruke.
    I denne oppgaven skal kortene legges utover bordet med skriftsiden vendt opp.
    La elevene få velge seg et kort, skrive ordet på arbeidsarket sitt, for deretter selv å finne det synonyme ordet som betyr nesten det samme. Fordelen ved å legge kortene vendt opp er at da kan du bruke både enkle og vanskelige ord, fordi elevene vil velge ord som passer sitt nivå.
  • Kryssord: Du kan enkelt lage dine egne kryssord til ord og begreper dere jobber med ved å bruke puzzlemaker.discoveryeducation.com og deretter lime det inn i et word-dokument.
  • Oppgaver på internett:
    Salaby
    Kaleido trinn 3_synonymer
    Kaleido trinn 5_synonymer og antonymer
  • Internett: http://www.synonymet.no/

Homonymer

  • Definisjon: Homonymer er ord som har flere betydninger.
  • Wikipedia: Her finner du en oversikt over alle homonymer på norsk.
  • Quiz:

– Hva kan du både spise og gå på skøyter på? IS
– Hva kan være både et tall og noe som vokser ute i skogen? TRE
– Hva kan oppstå mellom mennesker, men også slikkes fra en pinne? KJÆRLIGHET
– Hva kan være i et hus, men også beskrive et menneske som mister livet sitt? DØR
– Hva er det kristne feirer en gang i året som vi også finner på en bil? JUL/HJUL
– Hva er navnet på en mynt, men også noe som kan være på kongens hode? KRONE
– Hva kan være navnet på en fugl, men også noe du gjør når det er mye snø ute? MÅKE
– Hva kan du gjøre med nevene for å true noen, men også ha som fritidsbolig? HYTTE
osv… 

Setningsoppbygning

  • Læringsstøtte til vegg:
    Sjekkliste for skriving_ De fantastiske fire
    (Kristine Solheim)
  • Starter:
    Lag en enkel setning. Du trenger like mange a4-ark som antallet ord i setningen (f.eks. fem). Del opp setningen og skriv et ord på hvert ark.
    La fem elever få komme frem. Hver av elevene får utdelt et ark. I hvilken rekkefølge må de stille seg for at setningen skal bli riktig? La elevene i klassen få komme med forslag.
    Denne oppgaven kan også gis gruppevis. Del klassen opp i grupper på 4-5 elever, og gi gruppene hver sin setning.
    Ha felles gjennomgang der hver enkelt gruppe må begrunne hvorfor setningen deres er riktig.
  • Klipp og lim setninger:
    Klipp og lim setninger til ukas diktatord –
    Ukas diktatord – setning med 4 ord
  • Å starte en setning med stor bokstav:
    (Kristine Solheim)
    Setninger i bokstavhus – finn feilen 1
    Setninger i bokstavhus – finn feilen 2
  • Å lage mellomrom mellom ordene:
    Mellomrom – nivå 1 (Kristine Solheim)
    Mellomrom – nivå 2
  • Rotta har rota:
    Ordene står hulter til bulter.
    Hjelp rotta å sette ordene i riktig rekkefølge slik at de blir til setninger!
    Diskuter hvordan man kan finne ut hvilket ord som må være først og sist i setningen.
    (Kristine Solheim)
    Rotta har rota – nivå 1
    Rotta har rota – nivå 2
  • Klipp og lim:
    I oppgaven Klipp og lim_gjør setningene riktige
    skal elevene klippe ut ordene, for så å lime ordene i arbeidsboka si. I hvilken rekkefølge må ordene limes for at setningene skal bli riktige?
    Oppgaven har tre nivå, og du kan enkelt bytte ut ordene/setningene selv.
  • Lag oppgaver til hverandre: Skriv setninger sammen i full klasse på storskjerm, men ta bort stor bokstav og punktum. Print ut arket og gi det til de andre klassene på trinnet. Klarer de å skrive setningene slik at de blir riktige?
  • Bruk kriterier:
    Når elevene skal begynne å skrive tekster selv, kan det være til stor hjelp å bruke kriterier. I oppgaven
    Kjære dagbok_skriv setningene riktig_med kriterier skal elevene lære seg hvordan man kan bruke kriterier som en støtte i egen skriving. Teksten er fra temaet «dyra på gården» i naturfag. I denne typen oppgave kan det være lurt å legge inn feil som man vet er vanlig blant elevene. F.eks. stor K istedenfor liten k. Bildene i oppgaven er tatt bort på grunn av opphavsrettigheter, men kan lett erstattes ved å foreta et bildesøk på google.
    La elevene bruke kriterier også når de skal skrive egne tekster:
    Hvem er jeg – med kriterier .
  • Skriv fra bøker:
    Lese høyt felles i samling og samtale om boka.
    Skriv deretter 
    setninger fra boka på lærerstyrt stasjon, gjerne med utgangspunkt i illustrasjonene på forsiden av boken og tittelen. La de av elevene som ønsker det få lese teksten sin høyt for resten av klassen under oppsummeringen på slutten av økta.
  • Skriv til bilder:
    – Jeg ser: Del ut et fargeleggingsark til hver elev. Det er viktig at det er bilde av flere ting på arket. La elevene fargelegge bildet. Deretter skal de skrive en tekst til der de beskriver hva de ser, f.eks: «Jeg ser en brun apekatt.»
    – Skriv setninger til myldrebilder på https://www.google.no.
  • Ukeslutt:
    La elevene få noen minutter til å sjekke om de har husket stor bokstav, mellomrom, punktum/spørsmålstegn før de leverer inn ukeslutt-prøven. Det kan ofte være lurt at læreren styrer og sier hva de må sjekke.
  • Spill og aktiviteter:
    Setningslek:

    —> Lag setninger (en historie) sammen:
    Versjon 1: Sitt i en ring. En elev starter og sier et ord, så sier sidemannen neste ord, og slik fortsetter det. Læreren skriver setningene på tavla/smartboarden. Etterpå kan elevene få skrive setningene i boka si og øve på å lese setningene.
    Versjon 2: Stå i en ring. En elev starter og sier et ord, så sier sidemannen neste ord, og slik fortsetter det. Setningene skal bygge på hverandre, slik at det blir en sammenhengende historie.
    Alias: 
    Bruk Alias for barn. La elevene få trekke et kort etter tur. Hvis eleven klarer å lage en setning om det bildet viser, får eleven kortet. Hvem får flest poeng?
    Hangman:
    Bruk setninger istedenfor ord. Dersom noen foreslår en bokstav som ikke er med, skriv både stor og liten bokstav på tavla. Når noen gjetter den første bokstaven, så spørr om den skal være stor eller liten. Om de klarer å gjette hele setningen, spørr hvilket tegn som skal være på slutten av setningen.
    Setninger på veggene:
    Skriv setninger på små lapper og heng lappene på veggene i klasserommet.
    Elevene leser setningen, går på plassen sin, og skriver den slik de husker den.
    Dersom det er vanskelig kan de gå tilbake igjen for å se på lappen en gang til.
    Lapp i hatt:
    Legg lapper med ord i en hatt fremme ved tavla. Gå frem og trekk en lapp. Ta med lappen tilbake til pulten og skriv ei setning der du bruker ordet. Sett strek under ordet du trakk. Legg lappen tilbake i hatten etter at du har trukket ny lapp. 

Forslag til noen enkle skriveoppgaver:

  • Jeg-bok: Skriv og fortell om deg selv!
  • Jeg kan: Hva kan du etter å ha gått ett år i første klasse?
    Kopier det linjerte arket tosidig, brett arkene og stift de sammen til et hefte. Tilpass til elevenes nivå ved å lage noen hefter med flere (linjerte) sider.
  • Hva vil du bli når du blir stor? Skriv og tegn!
  • Hvem er jeg? Denne oppgaven kan fint kombineres med temaet «dyra i skogen» i naturfag. La elevene få velge seg et dyr e.l. og skrive setninger om dyret uten å røpe navnet på dyret de beskriver.
    Eks: Jeg er liten. Jeg er skogens klatremester. Jeg liker å spise nøtter. Hvem er jeg?
    Et annet alternativ er at elevene får skrive om seg selv, uten å røpe navnet sitt:
    Hvem er jeg – med kriterier.
    La elevene lese teksten sin for klassen, slik at de andre elevene kan gjette. Kanskje er det noen som ønsker å lese teksten sin for elevene i de andre klassene på trinnet også?
  • Faktatekster om dyrene i skogen. Bruk naturfagsbøkene.
  • Jugehistorier: Hva gjorde du i ferien din? Hvilke kjæledyr har du hjemme? Hva skjedde da du reiste til månen? Her er det bare fantasien som setter grenser!
  • Brevvenner: Skriv brev til elever på samme trinn som går på en annen skole. Kanskje kan dere treffe hverandre på en utflukt mot slutten av skoleåret?
  • Skriv til bilder: På http://www.activityvillage.co.uk/story-paper er det en stor samling med skriveoppgaver som kan printes ut gratis. Alle oppgavene har illustrasjoner som elevene kan fargelegge.
  • Lag avis: Vis elevene fremsiden på en nettavis og snakk om hva en nyhetssak består av (overskrift, bilde, tekst). La elevene få velge helt selv hva eller hvem de vil skrive om i avisen sin. Det er til og med lov å dikte opp noe som ikke kunne skjedd i virkeligheten! Vis gjerne en nyhetssak som vekker engasjement og interesse blant elevene. Skriv avisene på A4-ark og heng de opp på en plakat i klasserommet eller ute i garderoben.
Advertisements

Ett svar til Skriveopplæring

  1. Tilbaketråkk: Note to self: Å øve på øvingsord | Undervisning: inspirasjon, tips og ideer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s